Sentral venøse kateter, Langtid - håndtering og stell (v. 1.2)
Utarbeidet ved enheten: Helse Stavanger HF/Medservice ABK/Avdeling for blod-og kreftsykdommer

Mer informasjon...

 

 

SENTRAL VENØSE KATETRE, LANGTIDS – VAP OG HICKMAN

Innhold

1.0        Hensikt 1

2.0 Omfang. 1

3.0 Ansvar. 2

4.0 Definisjon. 2

5.0 Innleggelse. 2

5.1 Fjerning av Hickman kateter/Veneport 3

6.0 Arbeidsbeskrivelse. 3

6.1 Innleggelse av nål i veneport (VAP) 4

6.2 Fjerning av nål i veneport 5

6.3 Tilkobling Hickman/VAP.. 5

6.3.1 Tilkobling ved bruk av «Non touch» teknikk. 5

6.3.2 Tilkobling med sterile hansker 6

6.4 Frakopling/ avslutting av infusjon Hickman/VAP.. 6

6.5 Stell av innstikksted, bandasjer og suturer. 7

6.6 Tiltak når man ikke får aspirert blod. 8

6.7 Blodprøvetaking: 8

6.8 Blod og næringsløsninger(TPN) 9

7.0 Komplikasjoner. 9

7.1 Innleggelsesrelaterte komplikasjoner. 9

7.2 Bruksrelaterte komplikasjoner. 9

8.0 Bruk av nålefrie koblinger(connector) 10

9.0 Statlock universal- brukerveiledning. 10

10.0 Utskriving/permisjon av pasienter med SVK.. 11

11.0 Pasientinformasjon. 12

12.0 Avvik. 12

13.0 Kilder. 12

14.0 Søkeord. 13

 

 

1.0  Hensikt

Prosedyren skal sikre riktig håndtering og stell av langtids sentral venøse katetre (VAP/Hickman). Bidra med forebygging av komplikasjoner, sikre god kateterfunksjon hos pasientene og sikre observasjoner ifht. evt. komplikasjoner.

Retningslinjen bygger på blant annet retningslinje fra St Olavs Hospital gjeldende SVK, samt prosedyrer fra VAR prosedyrebibliotek for helsetjenesten.  

2.0 Omfang

SVK deles inn i to hovedgrupper; korttids- og langtidskatetre.

Denne prosedyren omfatter stell og håndtering av langtidskatetre, VAP og Hickman, for voksne og barn. Punkter som omhandler barn spesielt er uthevet med blått i teksten.

Generell overordnet retningslinje for SVK ved Helse Stavanger omfatter hygieniske begreper og prinsipper, som også er gjeldene ved denne retningslinjen Ugyldig lenke.

3.0 Ansvar

Sykepleiere og leger som har fått opplæring i bruk/stell av VAP og Hickman.

All dokumentasjon ifht. innleggelse, stell og håndtering skal gjøres i pasientens kurve/DIPS.

4.0 Definisjon

  • Sentral venøse katetre (SVK): en fellesbenevnelse for katetre som legges inn i en sentral vene. De mest brukte venene er vena jugularis, vena subclavia og vena femoralis. Katetrene har vanligvis fra 1 til 3 løp avhengig av bruk.

 

 

  • Hickman: kan ligge inne i flere år. Tunnelleres subcutant på thorax og det er kun kateterenden(e) som vises. En dacronmuffe gjør at kateteret gror fast subcutant i løpet av 2-3 uker. Kateteret har klemme som stenges når kateteret ikke er i bruk.

 

1svk_image003

 

  • Veneport (VAP): kan ligge inne i flere år. Tunnelleres subcutant på thorax og ender i et subcutant reservoar (port). Hele VAPen ligger således subcutant. For å etablere venøs tilgang benyttes spesielle nåler, f.eks. Grippernål, som stikkes gjennom huden og silikonmembranen i reservoaret.

 

1svk_image005

 

 

5.0 Innleggelse        

Henvisning fra lege sendes til karkirurg. Røntgen thorax kontroll bestilles av karkirurg. Voksne får vanligvis lokalbedøvelse under inngrepet. Barn: er under narkose.

 

Forberedelse:

  • Pasienten/pårørende skal ha skriftlig informasjon om VAP/Hickman, se pkt 11.0
  • Hb, Trc, PT-INR, B-bank skal tas i forkant av innleggelsen. NB! Dersom pasienten får cytostatika behandling, skal ALLTID Neutrofile og CRP tas i tillegg
  • Pasienten må være klar for inngrepet fra kl. 08. Dvs; Polikliniske pasienter må møte på sengeposten senest kl. 07:30
  • Pasienten skal faste fra kl. 24. Kan drikke klare væsker inntil 2 timer før inngrepet ved lokalbedøvelse
  • Pasienten skal være nydusjet, ha rent tøy og ren seng, ingen smykker eller klokker
  • Sendes med pasient:

§  Henvisning fra lege

§  Kurve

§  Lab ark

§  Evt. Utfylt anestesijournal

§  Navnelapper

§  Grippernål, dersom VAPen skal snart i bruk

 

Barn:Ugyldig lenke

Ugyldig lenke

Operasjon:

 Ugyldig lenke 

 Ugyldig lenke

 

 

Etter innleggelse:

  • Pasienten hentes av sykepleier
  • Det skal tas rtg. thorax kontroll etter innleggelse, dersom ikke annet er sagt. Dette er for å sjekke at kateteret er korrekt plassert og for å kunne utelukke pneumothorax. NB! Lege gir godkjenning for bruk av SVK, etter at svar på rtg thorax foreligger
  • Pasienten observeres på sengepost i min. 2-4 timer etter at inngrepet og rtg thorax kontroll er gjort. Pasienten kan som tilbys mat/drikke når han er tilbake i avdelingen etter innleggelse
  • SVK kan tas i bruk samme døgn til administrering av klare væsker. Annet bruk kan skje etter 1 døgn. Dette pga. hevelse i området, og økt risiko for subcutan lekkasje
  • Dekk med tørre bandasjer inntil sårene er grodd og suturene er fjernet. Sting kan vanligvis fjernes 10-12 dager etter inngrepet. For hickmann tar det ca. 3 uker før muffen under huden gror fast, og holdesutur kan med fordel sitte i opptil 3 uker

 

5.1 Fjerning av Hickman kateter/Veneport

Henvisning sendes til karkirurg. Forberedelse av pasienten som ved innleggelse. Se pkt. 5.1. Pasienten skal observeres i avdelingen minimum 2 timer etter fjerning av kateteret. Ugyldig lenke. Ved lekkasje fra Hickman kan dette i noen tilfeller repareres. Det finnes egen prosedyre ifht dette, jmfr. Ugyldig lenke

6.0 Arbeidsbeskrivelse

Generelle forholdsregler:

  • Håndhygiene skal alltid utføres før enhver håndtering av SVK og aseptisk teknikk skal benyttesUgyldig lenke Vurdering av hvilken form for aseptisk teknikk man benytter (om man bruker sterile hansker eller «non touch») må tas i forhold til erfaring med prosedyren og hver enkel situasjon.

Unntak: ved håndtering av SVK hos 1) neutropene pasienter 2) pasienter som har utført allogen beinmargstransplantasjon (i minimum 3 mnd etter), SKAL man benytte munnbind i tillegg. Jmfr;Ugyldig lenke. Empirisk infeksjonsbehandling hos nøytropene pasienter.

  • For høyt infusjonstrykk( ‹ 172kPa) kan skade blodkar og kateterlumen i VAP og Hickman. Det anbefales derfor IKKE å bruke sprøyte som er mindre enn 10 ml, Central Venous Catheters/ Bard Access
  • Det finnes ingen evidensbaserte retningslinjer som tilsier at kateteret behøver pakkes inn sterilt, men dersom dette likevel gjøres av praktiske hensyn benytter man sterile kompresser. Dette for å redusere kontaminasjonen på utsiden.
  • Dersom ø.hjelp manipulasjoner må utføres uten aseptisk teknikk, desinfiseres kateter og forurensede koblinger skiftes ved første anledning
  • Ved åpning av hickmankateter og veneport direkte mot luft, anbefales flatt sengeleie for å hindre luftemboli. Kateterets klemmer skal alltid være lukket når kateteret er åpent direkte mot luft. Venøs luftemboli er en sjelden, men potensiell livstruende komplikasjon ved sentral venøse katetre (jmfr. Pkt 13, ref.nr; 1,3,4,12,13,14)

 

6.1 Innleggelse av nål i veneport (VAP)

Utstyr:

  • Sterile hansker
  • Engangs sterilt skiftesett
  • Sterile kompresser (10x10cm)og evt. sterile kompresser 5 x 5 cm(kan f.eks. brukes til å stabilisere nålen)
  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml
  • Sprøyte, evt. pre-fylte sterile sprøyter
  • Evt. opptrekkskanyle
  • NaCl 9 mg/ml 
  • Spesial nål med forlengelse for veneport (kalles ofte Gripper nål). Finnes i forskjellige størrelser både i lengde og tykkelse. Velg egnet størrelse. Ved tvil om nålestørrelse bruk heller en større nål enn for liten (man kan benytte sterile kompresser til å stabilisere nålen). For voksne er lengde 19 og 25 mm mest vanlig
  • Evt. steril propp/nåleløs kobling
  • Evt. treveiskran med 10 cm forlengelse
  • Evt. steristrips for å feste nålen
  • Steril gjennomsiktig semipermeabelt plaster til å fiksere nålen (Ved allergi brukes tynn Duoderm eller annet plaster som pasienten tåler)
  • Evt. Emla krem. Denne må virke i inntil 1 time før innleggelse av nål. Tørk godt av hudområdet etter bruk
  • Evt. sterile kompresser for innpakking

 

Fremgangsmåte:

  • Dersom Emla krem benyttes må denne virke i inntil 1 time før innleggelse av nål. Tørk godt av hudområdet etter bruk
  • Palper veneporten og inspiser huden
  • Pasienten vender ansiktet bort fra veneporten
  • Desinfiser bordoverflate
  • Håndhygiene
  • Pakk ut skiftesett og det sterile utstyret. Ta på sterile hansker.
  • Desinfiser området rundt porten med klorhexidinsprit. Begynn midt over porten og fortsett i spiralbevegelser utover. Dette gjentas med ny tupfer min. tre ganger. Virketid 30 - 60 sekunder
  • Sprøyten fylles med NaCl 9 mg/ml, evt benyttes ferdigfylte sterile sprøyter
  • Nål og evt. koblinger fylles med NaCl 9mg/ml (la sprøyten være tilkoblet)
  • Bruk fingrene og finn membranen. Strekk huden ved å holde i huden på begge sider av porten, og stabiliser eventuelt porten ved hjelp av en finger bak («tre-fingergrep»)
  • Sett nålen loddrett mot huden midt i porten og press den gjennom hud og silikonmembran, til den stopper i bunnen av portens kammer. Gjør dette i en fast, jevn bevegelse
  • Kontroller riktig plassering av nåla ved å aspirere blod. Dersom blod kan aspireres, skyll med NaCl 9 mg/ml og veneporten er klar for bruk
  • Nålen fikseres i forhold til huden med steri-strips (evt. sterile kompresser under), og dekkes med steril gjennomsiktig plaster
  • Vær oppmerksom på at nålen ikke manipuleres ut av posisjon
  • Gripper nålen bør fjernes så snart som mulig. Nålen kan stå i porten i 7- 10 dager. Det foreligger ingen klare evidens baserte anbefalinger når det gjelder liggetid. Anbefaling fra forfattere av retningslinjen er en liggetid på 7 dager

 

 

 

 

6.2 Fjerning av nål i veneport

Utstyr:

  • Som ved frakobling/avslutning pkt 6.4
  • Lite sterilt plaster

 

Seponering av nålen:

  • Følg prosedyre som ved frakobling/avslutning pkt 6.4
  • Fjern bandasjen over porten
  • Heparinlås settes med positiv injeksjonstrykk. Det vil si at klemmen/treveiskran stenges under injeksjon av heparin, like før sprøyta er tom
  • Hold fast porten med pekefinger og tommel. Ta et godt tak i nålen og trekk ut med et jevnt drag
  • Det kan blø litt fra innstikkstedet. Sett på et sterilt lite plaster

 

 

6.3 Tilkobling Hickman/VAP

6.3.1 Tilkobling ved bruk av «Non touch» teknikk

Dette kan benyttes i de fleste situasjoner, f.eks bytte av infusjon/nålefri kobling/bolusinjeksjoner av medikamenter/skyll av kateter etc.

 

Utstyr:

  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml
  • Sterile kompresser (10cm x 10cm)
  • Sprøyter, evt. pre-fylte sprøyter
  • Nacl 9 mg/ml
  • Evt. opptrekkskanyle
  • Evt. nytt infusjonssett
  • Evt. ny steril propp/connector

 

Fremgangsmåte:

  • Håndhygiene
  • Pasienten vender ansiktet bort fra veneport/kateteret
  • Kateterenden/koblingen skal desinfiseres med propp eller nålefri kobling på. Dette gjøres ved at kateterenden gnis mellom kompressene. La tørke i 30-60 sek.
  • Kateteret håndteres ved bruk av sterile kompresser
  • Behold desinfisert område og utstyr som skal brukes sterilt
  • Fjern propp/infusjonsslange
  • Desinfiser kateterende
  • Skyll med NaCl 9mg/ml før/etter bolus/backflow
  • Sett på ny propp/ nålefrikobling/ i.v- sett etc.
  • Evt. pakk inn koblingen

 

 

 

6.3.2 Tilkobling med sterile hansker

Brukes ved håndtering av VAP/hickman til pasienter under beskyttende tiltak, beinmargstransplanterte og ved innsetting av VAP- nål.

 

Utstyr:

  • Sterile hansker
  • Klorhexidinsprit 5mg/ml
  • Sterile kompresser (10x10 cm)
  • Sprøyter, evt. pre-fylte sterile sprøyter
  • Nacl 9 mg/ml
  • Evt. opptrekks kanyle
  • Evt. nålefri kobling / ny propp
  • Evt. treveiskran

 

Fremgangsmåte:

  • Desinfiser bordoverflate
  • Håndhygiene
  • Pasienten vender ansiktet bort fra veneport/kateteret
  • Desinfiser kobling/kateterende. Kateterenden/koblingen skal desinfiseres med propp eller nålefri kobling på. Dette gjøres ved at kateterenden gnis mellom kompressene. La tørke i 30-60 sek.
  • Ta på sterile hansker
  • Fjern evt. propp/nålefri kobling og desinfiser
  • Legg kateterende på sterilt underlag (her kan bl.annet innpakningspapiret for de sterile hanskene brukes).
  • Sprøytene fylles med Nacl ved hjelp av en steril og en usteril hånd/steril kompress. Man kan også benytte sterile pre-fylte sprøyter. Sjekk backflow
  • Koble til i.v – sett/nålefri kobling/propp
  • Evt. innpakking med sterile kompresser

 

6.4 Frakopling/ avslutting av infusjon Hickman/VAP

  • Etter avsluttet infusjon/injeksjon skal det som en generell regel skylles med minst 20 ml Nacl, Barn;10 ml nacl
  • Dersom kateteret er brukt til TPN infusjoner/ Blodtransfusjoner/ Hyppige blodprøver, som man vet er potensielle til å blokkere kateterslangen, anbefales det å skylle med 20 ml Nacl x 2, Barn; 10 ml Nacl x 2 l  
  • Det er avgjørende for kateterets holdbarhet at skylleprosessen utføres korrekt ved hjelp av stopp- trykkteknikk (benytt pumpebevegelser), og at siste rest av skyllevæske settes med et positivt injeksjonstrykk (dette gjøres ved å stenge klemmene samtidig som siste rest av skyllevæske settes) jmfr.: helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/svk-cvk-sentralt-venekateter-stell-og-bruk-av-tunnelert-og-ikke-tunnelert-kateter-hos-voksne.
  • Dersom kateteret er i bruk oftere enn hver 24. time benyttes Nacl som skyll. Dersom kateteret er i bruk sjeldnere skal det settes heparinlås, med 3 ml heparin 100 IE/ml i hvert løp, barn; 2 ml, (for ref.; se under fanen relatert- vedlegg i dokumentet)
  • Det finnes ingen evidensbaserte anbefalinger når det gjelder hyppighet av skylling når kateter ikke er i bruk. Retningslinjen tar utgangspunkt i anbefalinger fra produsent/ aktuelle fagfolk ved Helse Stavanger, samt retningslinjer fra St. Olav Hospital og VAR. Når katetrene ikke er i bruk anbefales det for Hickman ny heparinlås i kateteret (i hvert løp) x 1 pr uke. For VAP er anbefalingen ny heparinlås hver 6 uke, når VAP’en ikke er i bruk. Intervallet mellom skyllingene kan vurderes/tilpasses for den enkelte pasient, i samråd med ansvarlig lege

 

Utstyr:

  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml
  • Sterile kompresser (10cm x 10cm)
  • Sprøyter, evt. pre-fylte sterile sprøyter. Antall sprøyter er avhengig av antall løp som skal skylles/ stenges
  • NaCl 9 mg/ml
  • Opptrekkskanyle(r)
  • Evt. Heparin 100 IE/ml
  • Sterile propper/Connector
  • Evt. kompresser til steril innpakking

 

Fremgangsmåte:

  • Forberedelse og oppdekking av utstyr som ved tilkobling/skylling, Se pkt 6.3
  • Evt. trekk opp Heparin 100 IE/ml
  • Trekk opp NaCl 9mg/ml, evt. prefylte sterile sprøyter
  • Evt. sett på ny propp/ nåleløs kobling
  • Pakk evt. kateterenden inn med steril kompress
  • Sørg for å hindre drag i kateteret

 

6.5 Stell av innstikksted, bandasjer og suturer

Hickman:

  • Kateteret har en muffe under huden som gror fast og holder kateteret på plass
  • For å hindre drag /utglidning festes kateteret med f.eks Stat Lock som skiftes ved behov. Skal brukes minimum 3 uker etter innleggelse. Senere kan kateteret festes med vanlig tape. Barn: kateteret festes med proxistrips og festes deretter til barnets overkropp med surgifix nr 7. Se under pkt 9.0 for bruk og feste av Stat Lock 
  • Dekk med tørre bandasjer inntil sårene er grodd og suturene fjernet
  • Bandasjen skiftes ved gjennomsiving
  • Suturer på halsen fjernes 7-10. dag
  • Suturer ved kateterutløp fjernes 10. dag. Holdesutur kan etter vurdering sitte lenger (opptil 3 uker)
  • Etter at suturene er fjernet og det er tørt rundt utløpsstedet kan det dekkes med gjennomsiktig semipermeabel film. Skiftes 1 gang per uke. Steril tørr bandasje skal alltid benyttes ved gjennomsiv og skiftes minimum hver andre dag. Er det tørt rundt kateterutløpet, vurderes det om det er behov for bandasje over
  • Ved dusjing legges kateteret i en engangshanske. Tape godt rundt hansken, og fest den med åpningen ned ved skulderen. Kateteret kan også legges i en stomipose (Minicap), som festes mot huden rundt kateterutløpet. Karbad og basseng frarådes ut fra hygiene perspektiv. Ved bading i sjø brukes alltid Minicap. Fuktig bandasje skal skiftes umiddelbart

 

VAP:

  • Ved bruk av suturer, la bandasjen som er lagt på ved innleggelse ligge urørt første døgnet. Ved gjennomsiving legges sterile kompresser utenpå
  • Eventuelle suturer fjernes etter 7-10 dager på halsen og 10 dager på brystet
  • Etter at såret er grodd trengs ingen bandasje når porten ikke er i bruk
  • Ved dusjing fjernes nålen, evt følges samme prosedyre som ved hickman. Pasienten kan bade i basseng/karbad dersom det ikke er tilkoblet nål i veneporten. Barn: Kvinne- og barneklinikken ved Helse Stavanger fraråder barn med svekket immunsforsvar å bade i basseng selv om de ikke har nål tilkoblet.

 

6.6 Tiltak når man ikke får aspirert blod

  • Sjekk at klemmen er åpen
  • Sjekk at kateteret ikke har glidd ut eller om det er knekk på kateteret
  • Leieendring. Be pasienten puste dypt, snu på hodet, bevege armer etc.
  • Langsom aspirering med 5 ml sprøyte. Dette bør utføres av sykepleier som er erfaren med håndtering av VAP/ Hickman.
  • Dersom ingen av disse tiltakene hjelper må man konferere med lege for videre tiltak. Se ABK sin retningslinje ifht tett CVK, Hickman, VAP:

Ugyldig lenke,evt. Barn: Actilyse ved tett langtids SVK hos barn

 

6.7 Blodprøvetaking:

Det kan tas blodprøver fra Hickman kateter og veneport (VAP). Aktuelle blodprøver legges inn i DIPS og det spesifiseres i merknadsfelt at den tas fra SVK. Ved flere løp brukes fortrinnsvis rødt løp på hickman til prøvetaking.

 

  • Utstyr/forberedelse som ved tilkobling, eventuelt frakopling er avhengig av videre bruk. Se pkt: 6.0-6.4
  • Ha aktuelle blodprøveglass klarUgyldig lenke
  • Etter at kateterenden og evt. nåleløs er desinfisert med klorhexidin 5 mg, kobles en vacutainer for SVK til og man aspirerer voksen:5-10 ml blod i kasteglasset. For å få et representativt prøvemateriale skal man skylle med min. 5 ml Nacl før blod aspireres i kasteglasset (man kan alternativt bruke en steril 10 ml sprøyte for å aspirere kasteblod). Etter kasteblod er tatt tas de aktuelle blodprøvene. NB! Prøveglassene vendes forsiktig umiddelbart x 6 for å hindre koagulering. For barn > 1 år; Aspirer 4 ml blod. Bruk små blodprøveglass. For barn <1 år: Blodprøvetaking fra langtids SVK med tilbakesetting av blod. Ved problemer med aspirering; benytt sprøyte for å aspirere blod. Ikke lag for stort sug på sprøyten, aspirer langsomt. Det kan deretter brukes vacutainerkobling for SVK, eller det kan aspireres blod i en sprøyte og deretter tilsette blodet umiddelbart i prøveglasset
  • Skyll med 20 x 2 ml Nacl, Barn; 10 x 2 ml Nacl etter prøvetaking
  • Blodkultur: Ved mistanke om sepsis skal ALLTID blod tas både perifert og fra SVK (alle løp). Blodkultur skal tas først, dersom flere blodprøver er rekvirert. Også når man tar blodkultur fra VAP/ Hickman skal man ta kasteblod. Det skal ikke tas blodkultur av kasteblodet. Dette skyldes feil konsentrasjon av bakterier i blod som er blandet med NaCl, Heparin mm. Det bør anmerkes på hver rekvisisjon til Avd. for med. mikrobiologi om prøvemetodikk hvis en avviker fra disse anbefalingene – pga tolkningsproblemer. OBS! desinfiser gummiproppen på flaskene med klorhexidin 5 mg/ml før bruk! Hver flaske fylles med 10-20 ml blod/Barn; 2- 4 ml. Flaskene har strekmarkeringer for hver 4 ml Ugyldig lenke
  • Dersom pasienten får intravenøs behandling må denne avbrytes i minst 10 min før blodprøvetaking. Dette gjelder all iv behandling (også TPN). UNNTAK: dersom pasienten skal ta prøver til bestemmelse av triglyserider må TPN være avstenge i min. 4 timer før prøvetaking. Lipid gir også interferens på hematologiske og biokjemiske analyser. Laboratoriet bør informeres dersom pasienten får TPN med lipider, Jfr.: helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/venos-blodprovetaking

 

 

6.8 Blod og næringsløsninger(TPN)

Blod og næringsløsninger kan infunderes via Hickman kateter / VAP når dette er avklart med medisinsk ansvarlig lege.

 

  • Påleiringer kan føre til tilstopping av kateteret. Viktig å skylle godt etter infusjonen, 20 ml Nacl x 2, Barn: 10 ml Nacl x 2. Se punkt 6.4
  • Ved tett kateter benyttes ved ABK prosedyre Ugyldig lenke. Barn: Actilyse ved tett langtids SVK hos barn
  • Iv- sett og koblinger(f.eks. nåleløskobling/treveis –kran) skal alltid fjernes/byttes etter infusjon av blodprodukter og TPN. Jmfr;Ugyldig lenke

 

 

7.0 Komplikasjoner

Venøs luftemboli er en sjelden, men potensiell livstruende komplikasjon ved sentral venøse katetre. Ved åpning av hickmankateter og veneport direkte mot luft, er anbefalingen i retningslinjen at pasienten legges i flatt sengeleie. Kateterets klemmer skal alltid være lukket når kateteret er åpent direkte mot luft. Dette er for å hindre luftemboli (jmfr. Pkt 13, ref.nr; 1,3,4,12,13,14,15).

 

7.1 Innleggelsesrelaterte komplikasjoner

De vanligste innleggelsesrelaterte komplikasjoner er:

 

  • Pneumothorax. Det tas rutinemessig rtg. thorax etter kateterinnleggelse for å utelukke pneumothorax. Man skal imidlertid være klar over at pneumothorax kan komme senere. Ved dyspné og respirasjonsavhengige brystsmerter skal lege kontaktes og nytt rtg. thorax vurderes
  • Blødning. Ved blødning anbefales komprimerende bandasje og manuell kompresjon. Man kan legge på sandsekk, men man må da forvisse seg om at sandsekken ligger over det blødende stedet. Heving av pasientens overkropp kan redusere blødning. Ved fortsatt blødning må lege kontaktes og pasientens blødningsstatus kontrolleres og evt. korrigeres. Behov for kirurgisk intervensjon er svært sjeldent
  • Ikke optimalt kateterleie. Dette vil bli avdekket ved rtg thorax av den karkirurg som har lagt inn SVK.Evt. korreksjon av kateterleie vil da bli vurdert

 

7.2 Bruksrelaterte komplikasjoner

De vanligste bruksrelaterte komplikasjoner er:

 

Infeksjoner. Ved mistenkt kateterinfeksjon skal lege kontaktes. To hovedgrupper: Infeksjoner utgått fra hud/underhud (1.extraluminal) og infeksjoner via kateterlumen (2.intraluminal).

1) De ekstraluminale infeksjonene utgår oftest fra hud.Disse kan gi sekresjon fra innstikksted, rubor langs kateteret dersom kateteret er tunnellert, eller subcutane abscesser. Behandlingen består i enten lokalbehandling, antibiotikabehandling eller åpning av abscesser (evt. fjerning av kateter). Ved mistanke om bakteriemi/ sepsis tas blodkulturer fra kateter (alle løp) og fra perifere vener. 

2) Intraluminale infeksjoner skyldes forurensning fra katetertilkoblingen. Ved mistanke om intraluminal infeksjon må det tas blodkulturer fra kateter og fra perifere vener. Antibiotikabehandling og evt. kateterfjerning må vurderes, avhengig av pasientens behov for SVK, pasientens kliniske tilstand og hvilke bakterier som har forårsaket infeksjonen. 

Tiltak ved mistenkt kateterinfeksjon

  • Ved sekresjon tas bakteriologisk prøve
  • Dersom pasienten er klinisk påvirket tas en blodkultur fra SVK (alle løp) og en blodkultur fra perifer vene, samt infeksjonsparametere
  • Antibiotikabehandling og evt. kateterfjerning vurderes. Dersom man velger å fjerne kateteret bør dette fjernes før antibiotikabehandling startes

 

Tette katetre. Dersom man ikke får aspirert blod fra SVK skal kateteret oppfattes som tett. Ta av bandasjen og kontroller kateterleiet, for å utelukke at det er en utvendig knekk på kateteret eller at kateterklemmen ikke er løsnet. Heving/senkning av pasientens hodeende, løfting av arm, evt at pasienten legges på siden kan hjelpe. Dersom dette ikke hjelper kontaktes lege.  Man må først vurdere hvorvidt pasienten trenger SVK. Rtg.thorax kan avklare om kateteret har flyttet på seg eller om det er annen kateterrelatert årsak til katetersvikt.

  • Årsaker til tette katetre:

1) Avleiring av nærings- og blodprodukter. Kan skyldes langsom infusjon av nærings/blodprodukter, avstengt infusjon uten skylling eller utilstrekkelig skylling etter infusjon. Skylling av kateter med NaCl, Heparin 5000IE/ml eller Streptase kan åpne kateteret.  Ugyldig lenke. Barn: Actilyse ved tett langtids SVK hos barn. Alternativt må det legges inn ny SVK 

2) Tromboser. Kan skyldes sviktende skyllerutiner eller påleiring av tromber på den delen av kateteret som er inne i blodåren. Ofte er tromber asymptomatiske, men av og til gir de hevelse, smerter og temperaturøkning der hvor tromben er lokalisert. Dersom tromben løsner vil pasienten kunne få en lungeemboli. Tegn på dette er dyspné og respirasjonsavhengige brystsmerter. Diagnostikk består i enten ultralyd, CT, MR eller røntgen gjennomlysning med kontrast. Dette vurderes av lege i samråd med radiolog. Ved påvist trombe skal pasienten som oftest anti koaguleres og man må vurdere om kateteret skal fjernes.

3) Kateterspissen ligger inn mot åreveggen. Typisk ved denne tilstanden er at man får satt inn væske, mens det er vanskelig/umulig å få aspirert blod. Dette skyldes at kateterspissen suges fast til åreveggen pga. det undertrykket som oppstår når man aspirerer.

8.0 Bruk av nålefrie koblinger(«connector»)

 

Nålefrie koblinger er et lukket system som gir tilgang til blodbanen når det kobles på sentral venøse kateter. Dette er en ventil som lukker, seg når sprøyter eller infusjonssett frakobles. Nålefrie lukkede koblinger er ikke et infeksjonsforebyggende tiltak, og ved feil håndtering kan det føre til økt infeksjonsrisiko.

 

Alle som benytter nålefrie lukkede koblinger skal ha opplæring i bruk og hvilke forholdsregler som er nødvendig. 

 

 RETNINGSLINJE FOR BRUK AV NÅLEFRI KOBLING: Ugyldig lenke Barn: Etter bestemmelse ved Avd. Overlege ved Barne- og Ungdomsklinikken ved SUS er anbefalingene til denne målgruppe at nålfri kobling skiftes hver 3 døgn uavhengig av bruk.

 

9.0 Statlock universal- brukerveiledning

 

 

http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image006.jpg     http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image007.jpg

 

http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image008.jpg     http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image009.jpg 

 

 http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image010.jpg         http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image011.jpg

http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image013.jpg     http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image014.jpg

 

http://www.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/brannvern/docs/doc_14575/1svk_image015.jpg  Scan-Med.a/s

 

 

  • Velg hvilket hudområde du vil plassere Stat- Lock på, slik at dren/kateter ligger i et naturlig ”leie” 
  • Rengjør området der Stat -Lock skal plasseres
  • Bruk deretter vedlagte PREP- PAD. La det tørke godt! Bruk resterende PREP-PAD på kateteret
  • Posisjoner klemmen der Stat Lock skal sitte
  • Stabiliser kateter mellom to fingre
  • «Trykk” kateteret ned i nederste del av klemmen
  • Plasser Stat- Lock på huden
  • Fjern beskyttelsen på den ene halvdel av limside. Stat- Lock limes til huden

 

Inspiseres daglig – minimum hver 7.dag

 

 

 

 

 

 

Universal Plus størrelser:

Små: 6-8,5Fr, Brukes til enløps kateter

(grønn lukking)

Medium: 10-12Fr, Brukes til to-/treløps kateter(blå lukking)

 

 

 

 

 Fjerning av Stat- Lock:

  • Åpne klemmen – ta bort kateteret
  • Fikser dren/kateter for å unngå strekk
  • Løft enden av plasteret forsiktig - og stryk/”vask” huden med spritkompress/alkoholswab frem og tilbake mens en forsiktig løfter mer og mer av enden av Stat- Lock plasteret fra huden

 

 

 

 

 

                                                                                         


10.0 Utskriving/permisjon av pasienter med SVK

 

Gjelder for pasienter som skal reise hjem eller til annen institusjon med innlagt langtidskateter (Hickman-kateter og veneport). Det er sengeposten hvor pasienten er innlagt som har ansvar for at pasienten har det riktige utstyret han behøver til stell og bruk av VAP/Hickman. Alle søknader om utstyr skal gå gjennom Seksjon for behandlingsmidler ved SUS. Sett i gang søknadsprosessen i god tid før utskrivelse, for å sikre at pasienten får utstyret til rett tid Behandlingshjelpemidler.

Kontakt sykepleiertjenesten på stedet hvor pasienten skal reise(sykehjem, hjemmesykepleien, poliklinikk, lokalsykehus, kreftsykepleier) for å informere og høre om behov for opplæring i SVK. Sjekklisten skal oppbevares i pasientjournalen etter utfylling. For utskrift av sjekklisten: Ugyldig lenke

 

  • Ingen skal reise hjem med sentralt venekateter før man har forsikret seg om at de som skal ta hånd om kateteret har fått opplæring i stell og bruk.

Opplæringen skal inneholde:

  • Gjennomgang av prosedyre for aktuelle katetre
  • Praktisk demonstrasjon i bruk av kateteret 

 

Utstyr:

Rekvisisjon på forbruks materiell. Ferdig «mal» for forbruksmaterial ifht VAP/Hickman finnes på SUS intranett, under tjenester- bestillinger- seksjon for behandlingshjelpemidler.

 

Forsikre deg om at pasienter som ikke har fast kontakt med primærhelsetjenesten, har fått tilstrekkelig informasjon. Dette omfatter også pasienter som er på permisjon og hvor kateteret ikke er i bruk. 

Oppgi et telefonnummer de kan ringe ved problemer

 

 

Sjekkliste før utreise/ permisjon.

 

Ja

 

Nei

Ikke aktuelt

 

Hjemmesykepleien/ aktuelle institusjon er kontaktet

 

 

 

 

Nødvendig opplæring er gitt i forhold til aktuelle kateter.

 

 

 

 

Pasienten/pårørende har fått tilstrekkelig informasjon om hvordan han/hun skal forholde seg ved dusjing - skifte av bandasje.

 

 

 

 

Pasienten/pårørende vet hva han skal gjøre om propp/kobling skulle løsne evt. falle av.

 

 

 

 

Pasienten vet hvor han/hun skal henvende seg ved evt. spørsmål og har tlf nummer hit.

 

 

 

 Dato:

Signatur:   

 

 

11.0 Pasientinformasjon

 

Informasjon til pasienter / pårørende angående Hickman og Veneport(VAP) finnes i «Pasientens Bok» utarbeidet ved Avdeling for Blod og KReftsykdommer.

 

  • Hickman: Ugyldig lenke
  • VAP: Ugyldig lenke

 

12.0 Avvik

 

Ugyldig lenke

 

13.0 Kilder

 

1)helsebiblioteket.no/fagprosedyrer

2)http:/handbok.helse-bergen. Forebygging av intravaskulære infeksjoner

3)handbok.helse-bergen/ sentralvenøse kateter

4)St. Olav/ sentrale venekateter

5)Ugyldig lenke

6)Ugyldig lenke

7) helsebiblioteket.no/ Blodprøvetaking/fagprosedyrer

8)http://handbok.helse-bergen. Blodprøvetaking fra SVK

9) Central Venous Catheters/ Bard Access

10) Empirisk infeksjonsbehandling hos nøytropene pasienter

11) Vårdhandboken

12) VAR

13) O’Dowd, Kelly: Air embolism, UpToDate, last updated: Jun 05,2013

14) Young,M.,P: Complications of central venous catheters and their prevention, UpToDate, last updated.Aug 27,2014

 

14.0 Søkeord

 

SVK, CVK, Sentral venekateter, Veneport, VAP, Hickman, Sentralvenøs Kateter

 

 

 

 

 

 

 


Kapittelmeny