Sentral venÝse kateter, Langtids- Veneport og Hickman (v. 2.0)
Utarbeidet ved enhet: Helse Stavanger HF/Medservice ABK/Avdeling for blod-og kreftsykdommer

Mer informasjon...

 

 

SENTRAL VENØSE KATETRE (SVK), LANGTIDS – VAP OG HICKMAN

Innhold

1.0 Hensikt 1

2.0 Omfang. 1

3.0 Ansvar. 2

4.0 Definisjon. 2

5.0 Innleggelse. 2

5.1 Stell og VAP/ Hickman og suturer etter innleggelse 

5.2 Fjerning av Hickman kateter/ VAP

6.0 Arbeidsbeskrivelse. 3

6.1 Innleggelse av nål i veneport (VAP) 4

6.2 Fjerning av nål i veneport 5

6.3 Tilkobling Hickman/VAP.. 5

6.3.1 Tilkobling ved bruk av «Non touch» teknikk. 5

6.3.2 Tilkobling med sterile hansker 6

6.4 Frakopling/ avslutting av infusjon Hickman/VAP.. 6

6.5 Stell av innstikksted. 7

6.6 Blodprøvetaking8

7.0 Komplikasjoner. 9

7.1 Innleggelsesrelaterte komplikasjoner. 9

7.2 Bruksrelaterte komplikasjoner. 9

8.0 Bruk av nålefrie koblinger(connector) 10

9.0 Statlock universal- brukerveiledning. 10

10.0 Utskriving/permisjon av pasienter med SVK.. 11

11.0 Pasientinformasjon. 12

12.0 Avvik. 12

13.0 Kilder. 12

14.0 Søkeord. 13

 

 

1.0  Hensikt

Prosedyren skal sikre riktig håndtering og stell av langtids sentral venøse katetre, VAP og Hickman, samt bidra til forebygging av komplikasjoner.

Retningslinjen bygger på retningslinjer fra St. Olavs Hospital og Oslo Universitetssykehus, prosedyrer i fagprosedyrer.no og VAR prosedyreverk. 

2.0 Omfang

Sentral Venøse Kateter (SVK) som omfattes av prosedyren er: 

  • Subcutan veneport (VAP)

  • Tunnellert kateter Hickman

Prosedyren omfatter stell og håndtering av langtidskatetre, VAP og Hickman, for voksne og barn. Punkter som omhandler barn spesielt er uthevet med blått i teksten.

Generell overordnet retningslinje for SVK ved Helse Stavanger omfatter hygieniske begreper og prinsipper, som også er gjeldene ved denne retningslinjen Ugyldig lenke.

Følgende SVKer omfattes IKKE av prosedyren:

For prosedyrer ifht disse kateterene henvises det til bruk av VAR; Piccline: https://www.varnett.no/portal/procedure/7908/14,  Korttids-SVK: https://www.varnett.no/portal/procedure/7794/14

3.0 Ansvar

Retningslinjen gjelder sykepleiere og leger ved SUS som har fått opplæring i håndtering av VAP og Hickman. All dokumentasjon ifht. innleggelse, stell og håndtering skal gjøres i pasientens kurve (Meona)/DIPS.

4.0 Definisjoner

 

1svk_image003

 

 

1svk_image005

 

Backflow (blodretur): tilbakestrøm av blod i en SVK ved aspirasjon med tilkoplet sprøyte eller ved at tilkoblet infusjon senkes ned under hjertehøyde

Positiv trykk-teknikk: skylleteknikk som utføres ved at trykket på sprøytestempelet opprettholdes, ved langsom injisering av de siste 0,5 ml av skyllemengden, samtidig som kateteret stenges av. Dette forebygger tilbakestrøm av blod i kateterlumenet

Trykk-pauseteknikk: støtvis injeksjon av skyllevæske i porsjoner på 1-2 ml (også kalt pulserende teknikk). Antas å gi bedre rensing av kateterets innside

Nålefri kobling: tilkoblingsport med membrankledd overflate eller stempel, der tilkobling kan skje uten bruk av nålespiss. Det finnes mange ulike modeller

 

5.0 Innleggelse        

Henvisning fra lege sendes til karkirurg. Røntgen thorax kontroll bestilles av karkirurg. Voksne får vanligvis lokalbedøvelse under inngrepet. Barn: er under narkose.

 Forberedelse:

Barn: Generell preoperativ forberedelse

Preoperativ sjekkliste

Barn:Ugyldig lenke

   

Ugyldig lenke

Operasjon:

 Ugyldig lenke 

 Ugyldig lenke

 

 

Etter innleggelse:

 5.1 Stell av VAP/Hickman og suturer etter innleggelse

Hickman:

- Dekk med tegaderm med klorhexidin inntil sårene er grodd og suturene er fjernet. Ved blødning bruk absorberende bandasjer

- Sting på halsen kan vanligvis fjernes 7-10 dager etter inngrepet

- For Hickman tar det ca. 3 uker før muffen under huden gror fast, og holdesutur ved kateterutløp skal sitte i 3 uker. Dersom disse løsner før dette, skal nye suturer settes

- Kontakt lege når suturer på hals og kateterutløp skal fjernes

- Etter at holdesuturer er fjernet, trengs ikke bandasje over innstikksted

- Da man skal unngå drag i kateteret anbefales bruk av Stat-Lock («sommerfugl») evt «slips»

VAP:

- Ved bruk av suturer, la bandasjen som er lagt på ved innleggelse ligge urørt første døgnet. Ved gjennomsiving legges sterile kompresser utenpå

- Eventuelle suturer fjernes etter 7-10 dager på halsen og 10 dager på brystet

- Etter at såret er grodd trengs ingen bandasje når porten ikke er i bruk

5.2 Fjerning av Hickman kateter/VAP

Henvisning sendes til karkirurg. Forberedelse av pasienten som ved innleggelse. Se pkt. 5.0. Pasienten skal observeres i avdelingen minimum 2 timer etter fjerning av kateteret. Ugyldig lenke. Ved lekkasje fra Hickman kan dette i noen tilfeller repareres. Det finnes egen prosedyre ifht dette, jmfr. Ugyldig lenke

6.0 Arbeidsbeskrivelse

Generelle forholdsregler:

 

6.1 Innleggelse av nål i veneport (VAP)

Utstyr:

 Fremgangsmåte:

 

 

 6.2 Fjerning av nål i veneport

Utstyr:

Fremgangsmåte:

 6.3 Tilkobling Hickman/VAP

6.3.1 Tilkobling ved bruk av «Non touch» teknikk

Dette kan benyttes i de fleste situasjoner, f.eks bytte av infusjon/nålefri kobling/bolusinjeksjoner av medikamenter/skyll av kateter etc.

 Utstyr:

 Fremgangsmåte:

 

 

 6.3.2 Tilkobling med sterile hansker

Brukes ved håndtering av VAP/hickman til pasienter under beskyttende tiltak, beinmargstransplanterte (gjeldende i 3 mnd etter transplantasjon) og ved innsetting av VAP- nål.  Man kan også arbeide med en steril og en ren hånd avhengig av erfaring, og prosedyre som skal utføres.

Utstyr:

Fremgangsmåte:

 6.4 Frakopling/ avslutting av infusjon Hickman/VAP

 Utstyr:

 Forberedelse og oppdekking av utstyr avhengig av non-touch eller steril teknikk, se pkt 6.3.

Fremgangsmåte:

 

 

6.5 Stell av innstikksted

Undersøk innstikkstedet minst 1 gang pr dag med tanke på infeksjonstegn som smerte, rødme, sekresjon og dokumenter funn i pasientjournal.

Hickman:

 Utstyr:

Barn: kateteret festes med proxistrips og festes deretter til barnets overkropp med surgifix nr 7.

Framgansmåte:

VAP:

Etter at såret er grodd trengs ingen bandasje når veneporten ikke er i bruk. Ved dusjing fjernes nålen, evt følges samme prosedyre som ved hickman. Pasienten kan bade i basseng/karbad dersom det ikke er tilkoblet nål i veneporten. Barn: Kvinne- og barneklinikken ved Helse Stavanger fraråder barn med svekket immunsforsvar å bade i basseng.

 6.6 Blodprøvetaking:

Det er viktig å holde blodprøvetaking fra SVK til et minimum, da blodprøvetaking øker risikoen for infeksjon og kateterokklusjon ( Williamson et al 2017, Duffy et al 2015). Helt nødvendig prøvetaking samles mest mulig. Ved flere lumen bør det tilstrebes å bruke kun ett lumen til blodprøvetaking (UNNTAK ved blodkulturer). Aktuelle blodprøver legges inn i DIPS og det spesifiseres i merknadsfelt at den tas fra VAP/ Hickman.

Dersom pasienten får intravenøs behandling må denne avbrytes i minst 10 min før blodprøvetaking. Dette gjelder all i.v- behandling (også TPN). UNNTAK: dersom pasienten skal ta prøver til bestemmelse av triglyserider må TPN være avstenge i min. 4 timer før prøvetaking. Lipid gir også interferens på hematologiske og biokjemiske analyser. Laboratoriet bør informeres dersom pasienten får TPN med lipider, Jfr.: helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/venos-blodprovetaking

Blodkultur:

Ved mistanke om sepsis skal ALLTID blod tas både perifert og fra Hickman (alle løp). Blodkultur skal tas først, dersom flere blodprøver er rekvirert. Også når man tar blodkultur fra VAP/ Hickman skal man ta kasteblod. Det skal ikke tas blodkultur av kasteblodet. Dette skyldes feil konsentrasjon av bakterier i blod som er blandet med NaCl, Heparin mm. Det bør anmerkes på hver rekvisisjon til Avd. for med. mikrobiologi om prøvemetodikk hvis en avviker fra disse anbefalingene – pga tolkningsproblemer. OBS! desinfiser gummiproppen på flaskene med klorhexidin 5 mg/ml før bruk! Hver flaske fylles med 10-20 ml blod/Barn; 2- 4 ml. Flaskene har strekmarkeringer for hver 4 ml Ugyldig lenke

 

 

 

 7.0 Komplikasjoner

Venøs luftemboli er en sjelden, men potensiell livstruende komplikasjon ved sentral venøse katetre. Ved åpning av hickmankateter og veneport direkte mot luft, er anbefalingen i retningslinjen at pasienten legges i flatt sengeleie. Kateterets klemmer skal alltid være lukket når kateteret er åpent direkte mot luft. Dette er for å hindre luftemboli (jmfr. Pkt 13, ref.nr; 1,3,4,10,11,12,15).

Lege skal ALLTID konsulteres ved mistanke om kateterrelaterte komplikasjoner.

7.1 Innleggelsesrelaterte komplikasjoner

De vanligste innleggelsesrelaterte komplikasjoner er:

 7.1.1 Pneumothorax:  

Skade på lunge/lungesekk.

Symptomer:

Tiltak:

7.1.2 Blødning

Større blødning etter innleggelse av kateter

Tiltak:

7.1.3 Ikke optimalt kateterleie

Dette vil bli avdekket ved rtg thorax av den karkirurg som har lagt inn SVK. Evt. korreksjon av kateterleie vil da bli vurdert

 7.2 Bruksrelaterte komplikasjoner

De vanligste bruksrelaterte komplikasjoner er:

 7.2.1 Infeksjoner

Ved mistenkt kateterinfeksjon skal ALLTID lege kontaktes. To hovedgrupper: Infeksjoner utgått fra hud/underhud (1.extraluminal) og infeksjoner via kateterlumen (2.intraluminal).

Årsak:

Symptomer:

Tiltak:

7.2.2 Venøs luftemboli

Venøs luftemboli er en sjelden, men potensiell livstruende komplikasjon ved sentral venøse katetre.

Årsak:

Symptomer:

Tiltak:

7.2.3 Manglende blodretur/Tett Kateter

Ved treg eller ingen backflow og økt eller absolutt motstand ved injeksjon skal kateteret oppfattes som tett og tiltak ifht dette igangsettes.

Årsak:

Tiltak:

 

Ugyldig lenke,evt. Barn: Actilyse ved tett langtids SVK hos barn

Dersom ansvarlig lege vurderer det slik at kateteret kan brukes tross manglende backflow SKAL dette dokumenteres i pasientjournal. Før injeksjon/infusjon av vevstoksiske medikamenter i et kateter uten backflow bør røntgen kontroll av kateter og kateterposisjon vurderes

7.2.4 Venetrombose

SVK er et fremmedlegeme som kan trigge koagulasjonssystemet slik at venetrombose oppstår i det karområdet hvor kateteret ligger.

Symptomer:

Tiltak:

7.2.5 Ekstravasal injeksjon/infusjon

Årsak:

Symptomer:

Tiltak:

7.2.6 Hydrothorax og perikardvæske

SVK har perforert venen slik at væske som infunderes via kateteret ender i mediastinum, lungesekk (hydrothorax) eller hjerteposen (perikard).

Symptomer:

Tiltak:

8.0 Bruk av nålefrie koblinger(«connector»)

Nålefrie koblinger er et lukket system som gir tilgang til blodbanen når det kobles på sentral venøse kateter. Dette er en ventil som lukker, seg når sprøyter eller infusjonssett frakobles. Nålefrie lukkede koblinger er ikke et infeksjonsforebyggende tiltak, og ved feil håndtering kan det føre til økt infeksjonsrisiko.

 Alle som benytter nålefrie lukkede koblinger skal ha opplæring i bruk og hvilke forholdsregler som er nødvendig. 

 Retningslinje for bruk av nålefri kobling: Ugyldig lenke Barn: Bruk av nålefrie koblinger etter lokale bestemmelser ved Barne- og Ungdomsklinikken ved Helse Stavanger.

9.0 Statlock universal

StatLock, er en festeanordning for å stabilisere Hickman kateter (og Picc-Line).

For håndtering av StatLock til Picc-Line se egen prosedyre https://www.varnett.no/portal/procedure/7908/14 

Utstyr:

Fremgangsmåte:

Fjerning:

 

Dersom man ikke bruker StatLock, må kateter fikseres på annen måte, f.eks bruk av tubegas- "slips"

 

10.0 Utskriving/permisjon av pasienter med SVK

Gjelder for pasienter som skal reise hjem eller til annen institusjon med innlagt Hickman-kateter og veneport. Det er sengeposten hvor pasienten er innlagt som har ansvar for at pasienten har det riktige utstyret han behøver til stell og bruk av VAP/Hickman. Alle søknader om utstyr skal gå gjennom Seksjon for behandlingsmidler ved SUS. Sett i gang søknadsprosessen i god tid før utskrivelse, for å sikre at pasienten får utstyret til rett tid Behandlingshjelpemidler.

Kontakt sykepleiertjenesten på stedet hvor pasienten skal reise(sykehjem, hjemmesykepleien, poliklinikk, lokalsykehus, kreftsykepleier) for å informere og høre om behov for opplæring. Sjekklisten skal oppbevares i pasientjournalen etter utfylling. For utskrift av sjekklisten: Ugyldig lenke

Utstyr:

Rekvisisjon på forbruks materiell finnes på SUS intranett. Husk å sende søknad elektronisk i DIPS.

Forsikre deg om at pasienter som ikke har fast kontakt med primærhelsetjenesten, har fått tilstrekkelig informasjon. Dette omfatter også pasienter som er på permisjon og hvor kateteret ikke er i bruk

Ingen skal reise hjem med sentralt venekateter før man har forsikret seg om at de som skal ta hånd om kateteret har fått opplæring i stell og bruk. Oppgi et telefonnummer de kan ringe ved problemer.

 11.0 Pasientinformasjon

Informasjon til pasienter / pårørende angående Hickman og Veneport(VAP) finnes i «Pasientens Bok» utarbeidet ved Avdeling for Blod og Kreftsykdommer og Kreftlex.no

12.0 Avvik

https://eqs-hst.ihelse.net/index.pl?pid=hst&DocumentID=1325

13.0 Kilder

1)helsebiblioteket.no/fagprosedyrer

2)http:/handbok.helse-bergen. Forebygging av intravaskulære infeksjoner

3)handbok.helse-bergen/ sentralvenøse kateter

4)St. Olav/ sentrale venekateter

5)HTTPS://eqs-hst.ihelse.net/index.pl?pid=hst&DocumentID=11873

6) helsebiblioteket.no/ Blodprøvetaking/fagprosedyrer

7)http://handbok.helse-bergen. Blodprøvetaking fra SVK

8) Central Venous Catheters/ Bard Access

9) VAR

10) O’Dowd, Kelly: Air embolism, UpToDate, last updated: Jun 05,2013

11) Young,M.,P: Complications of central venous catheters and their prevention, UpToDate, last updated.Aug 27,2014

12) http://ehandboken.ous-hf.no/document/2405/fields/23

13) Duffy, Elisabeth A., Rodgers Cheryl C., Shever, Leah L., Hockenberry, Marilyn J. 2015. Implementing a Daily Maintenance Care bundle to prevent central line-assosiated bloddstream infections in pediatric oncology patients. Journal of Pediatric Oncology Nursing 2015; Vol. 32(6) 394-400.

14) Hentrich, M., Schallk, E., Schmidt-Hieber, M., Chaberny, I., Mousse, S., Buchheidt, D., Ruhnke, M., Penack, O., Salwender, H., Wolf, H-H., Christopeit, M., Neumann, S., Maschmeyer, G., and M. Karthaus. 2014. Central venous catheter-related infections in hematology and oncology: 2012 updated guidelines on diagnosis, management and prevention by the infectious diseases working party of the german society of hematology and medical oncology. Annals of oncology, 25: 936-947, 2014.

15) McCarthy, Colin J., Behravesh, Sasan, Naidu, Saliendra G., and Rahmi Oklu (2016). Air embolism: Practical tips for prevention and treatment. Journal of Clinical madicine 2016, 5, 93, doi: 10.3390

16) Samuelson, Clare, Kaur Harpreet, Kristotakis, Evangelos I., Goode, Stephen d., Nield, Aileen and David Patridge. 2017. A daily topical decontamination regimen reduces catheter-related bloodstream infections in haematology patients. Elsevier Health Journal, 30. oktober 2017.

17) Williamson, Krista; Gonzalez, Lorie; Neusbaum, Ashley and Jamie Messing. 2017. Reducing the risk of central line-assosiated bloodstream infections. American Nurse today Volume 12, Number 5.

18) Zakhour, Ramia, Chaftari, Anne-Mari and Isaam I Raad. 2016. Catheter-related infections in patients with haematological malignancies: novel preventive and therapeutic strategies. The Lancet, Volume 16, november 2016.

14.0 Søkeord

SVK, CVK, Sentral venekateter, Veneport, VAP, Hickman, Sentralvenøs Kateter

 

 

 

 

 

 

 


Kapittelmeny